Hjerte til hjerte

      Ingen kommentarer til Hjerte til hjerte

Hun tok tak i hendene hans, kikket ham dypt inn i øynene og strekte seg mot ham. Hun kysset ham på munnen..lenge. Det var da han fant ut: ”hun er ikke den rette”. Et kyss som ikke føltes riktig, det ga fasitsvaret.

Han måtte gå. Trakk seg litt unna, men diskré. Han ville ikke såre, ei heller si noe. På skånsom måte fortalte han at det var mye han måtte få gjort i kveld, så han dro litt tidligere fra daten enn beregnet. Det var ikke henne han ville ha. Kysset ga hjertet ingen signaler.

På vei hjem tenkte han på kysset. Hvordan kunne et kyss fortelle så mye? Er det på kysset man kjenner kvinnen? Er det leppenes impulser som skaper kjemi mellom mennesker, og ekte kjærlighet?

Hjerte til hjerte

Hjerte til hjerte

Natt (…zzz..)

Det var lørdag morgen og fri som alle andre helger. Regnet banket forsiktig på rutene, han hørte drypp fra vannet på utsiden med vinduet på gløtt. «Kjedelig vær», tenkte han. Han likte ikke regn. Det gjorde han litt handlingslammet, men hva skulle han finne på inne? Han ville jo i utgangspunktet ut å se om han traff Fremtiden. Kanskje satt hun også inne i regnet, funderte på hvor drømmemannen var – og håpet på at de en gang skulle møtes..

Han satte seg ned i sofaen. Tok fram penn og papir. Det var tid for diktskriving, tenkte han.

Han skriblet ned noe, men måtte begynne om og om igjen. Det ble ikke godt nok. Han ønsket å skrive noe unikt, noe tiltrekkende og følelsesladd..

Hold rundt meg

Du fantes
Ikke bare i drømmene

Du var virkelig,
ekte
vakker
..smilet ditt lyste opp hvor enn du var

Mitt hjerte knakk sammen
da du sa du elsket meg
Jeg trengte trøst
..fordi jeg ikke trodde

Hvorfor elsker du meg?
Hvorfor er jeg din utvalgte?

Jeg forstod ikke

«Hysj», sa hun
«Du snakker for mye»
Hun smilte

«Ja, jeg elsker deg»
«Du rører mitt hjerte som ingen andre»
«Du gir meg livsgnist når jeg trenger det mest»

Jeg ble rørt..
Hvordan kan to mennesker elske hverandre like mye?

Det gikk opp for meg..
Hun elsket meg virkelig..
..og jeg var ikke lenger alene

Hold rundt meg
For evig og all tid

«Sukk». Han la fra seg pennen. Sank ned i sofaen og lukket øynene. Han trengte å sove litt.

Av Per-Espen Kindblad / perespen.com

Legg igjen en kommentar